Lamento (italiensk «klage») er en klage- eller sørgesang.Det tidligste kjente eksempelet på et lamentostykke er Lamento di Tristan fra 1200-tallet. Betegnelsen ble på 1600- og 1700-tallet brukt om komposisjoner med spesifikke musikalske kjennetegn, som lamenti i operaer. Et av de mest kjente eksemplene er «Lamento d'Arianna» («Ariadnes klage») i Claudio Monteverdis opera L'Arianna (1608); et annet kroneksempel er samme komponists «Lamento della Ninfa» fra Madrigali Guerrieri et Amorosi (1638).

Typiske musikalske kjennetegn for lamento-komposisjonene er diatonisk eller kromatisk fallende kvart-baserte tonerekker mellom toneartens grunn- og kvinttone (i a-moll for eksempel a–g–f–e eller a–gis–g–fis–f–e). Lamentobasser er ikke sjelden grunnlag for ostinate komposisjoner. Noen eksempler er Didos arie «When I am laid» fra Henry Purcells Dido and Aeneas, Johann Sebastian Bachs, «Crucifixus» fra Messe i h-moll BWV 232 og Wolfgang Amadeus Mozarts «Qui tollis peccata mundi» fra Messe i c-Moll KV 427.

Det er helt fram til vår tid blitt skrevet stykker som kan betegnes som lamenti eller som bare bygger på musikalsk materiale fra lamento-tradisjonen [Wikipedia].

Lamentations funéraires (Publications Langues'O 1996).

Planctus Magistrae Doloris : volgarizzamento in antico veronese (De Gruyter cop. 2013).