I Norge brukes nå stev helst om en enkelt firelinjet strofe, ofte av lyrisk innhold. Det finnes to slags stev, gamle stev og nye stev. I gamlestevet rimer første og tredje linje; nystevet har lengre linjer, som er parvis forbundet, de to første med et kvinnelig rim, de to siste med et mannlig. Gamlestevet er det eldste slag diktning med enderim man kjenner fra Norden. Det omtales i sagaene og kalles i islandsk litteraturdans. Nystevet dukker først opp etter reformasjonen. Stev ble mye brukt i vekselsang (stevjing eller stevkamp). I gjestebud eller danselag kvad man stev til hverandre, oftest med spottende eller eggende innhold. Sangerne hadde gjerne et tillært forråd av stev som de tilpasset etter omstendighetene, men noen ble også improvisert i stridens hete [SNL].
Norske Viser og Stev i Folkesproget.
Domelidei.