Seljefløyte er et fellesnavn som brukes om barkfløyter av forskjellig utforming, som regel laget av selje eller vier, i enkelte områder også av bark fra rogn eller noe sjeldnere ask eller gråor. Fløyta kan kun tilvirkes om våren når sevjen stiger og barken relativt lett lar seg løsne. Den er kjent over hele løvskogområdet fra Spania i vest til Korea i øst. [...] 

I Norge er det dokumentert flere forskjellige varianter, men hovedsakelig finnes det to hovedtyper av seljefløyte: En kort, endeblåst form som ofte kalles plystrepipe, og den lange, sideblåste typen som vanligvis forbindes med navnet seljefløyte.

Den lange, norske seljefløyta er ca. 40–80 cm lang og uten fingerhull. Den kan frembringe 15–16 toner, fordelt på to oktaver, og gir en spesiell skala med intervaller som varierer noe fra fløyte til fløyte. Denne skalaen er ikke kjent på noe annet instrument, men har fellestrekk med naturtoneskalaen. (SNL, 17.03.2022)