{"@context":{"dc":"http:\/\/purl.org\/dc\/elements\/1.1\/","skos":"http:\/\/www.w3.org\/2004\/02\/skos\/core#","skos:broader":{"@type":"@id"},"skos:inScheme":{"@type":"@id"},"skos:related":{"@type":"@id"},"skos:narrower":{"@type":"@id"},"skos:hasTopConcept":{"@type":"@id"},"skos:topConceptOf":{"@type":"@id"}},"@id":"http:\/\/tematres.nb.no\/instrumenter\/skos219","@type":"skos:Concept","skos:prefLabel":{"@language":"nb","@value=":"Seljefl\u00f8yte"},"skos:inScheme":"http:\/\/tematres.nb.no\/instrumenter","dct:created":"2021-10-25 11:42:48","dct:modified":"2026-02-10 09:26:10","skos:definition":[{"@lang":"nb","@value":"Seljefl\u00f8yte er et fellesnavn som brukes om barkfl\u00f8yter av forskjellig utforming, som regel laget av selje eller vier, i enkelte omr\u00e5der ogs\u00e5 av bark fra rogn eller noe sjeldnere ask eller gr\u00e5or. Fl\u00f8yta kan kun tilvirkes om v\u00e5ren n\u00e5r sevjen stiger og barken relativt lett lar seg l\u00f8sne. Den er kjent over hele l\u00f8vskogomr\u00e5det fra Spania i vest til Korea i \u00f8st. [...]\u00a0\nI Norge er det dokumentert flere forskjellige varianter, men hovedsakelig finnes det to hovedtyper av seljefl\u00f8yte: En kort, endebl\u00e5st form som ofte kalles plystrepipe, og den lange, sidebl\u00e5ste typen som vanligvis forbindes med navnet seljefl\u00f8yte.\nDen lange, norske seljefl\u00f8yta er ca. 40\u201380 cm lang og uten fingerhull. Den kan frembringe 15\u201316 toner, fordelt p\u00e5 to oktaver, og gir en spesiell skala med intervaller som varierer noe fra fl\u00f8yte til fl\u00f8yte. Denne skalaen er ikke kjent p\u00e5 noe annet instrument, men har fellestrekk med naturtoneskalaen. (SNL, 17.03.2022) "}],"skos:broader":["http:\/\/tematres.nb.no\/instrumenter\/skos71"],"skos:altLabel":[{"language":"nb","value":"Plystrepipe"}]}