{"@context":{"dc":"http:\/\/purl.org\/dc\/elements\/1.1\/","skos":"http:\/\/www.w3.org\/2004\/02\/skos\/core#","skos:broader":{"@type":"@id"},"skos:inScheme":{"@type":"@id"},"skos:related":{"@type":"@id"},"skos:narrower":{"@type":"@id"},"skos:hasTopConcept":{"@type":"@id"},"skos:topConceptOf":{"@type":"@id"}},"@id":"http:\/\/tematres.nb.no\/vocab\/skos177","@type":"skos:Concept","skos:prefLabel":{"@language":"nb","@value=":"Lover"},"skos:inScheme":"http:\/\/tematres.nb.no\/vocab","dct:created":"2019-03-06 12:20:30","skos:scopeNote":[{"@lang":"nb","@value":"Brukes i betydningen 'formell lov'.\n\u00a0 "}],"skos:definition":[{"@lang":"no","@value":"Lov\u00a0betegner i videste forstand\u00a0rettsregler\u00a0som fastsetter rettigheter og plikter, s\u00e5kalt\u00a0materiell lov. I en mer snever betydning brukes ordet\u00a0lov\u00a0om skrevne rettsregler utferdiget av lovgivningsmakten, s\u00e5kalt\u00a0formell lov\nI Norge er\u00a0materiell lov\u00a0rettsregler som bestemmer rettsforholdet til private rettsubjekter og hva innholdet g\u00e5r ut p\u00e5, mens\u00a0formell lov\u00a0er en lov som er vedtatt i Stortinget og har Regjeringens sanksjon.\u00a0Formell lov\u00a0m\u00e5 ses i sammenheng med\u00a0Legalitetsprinsippet, som handler om at ingen kan d\u00f8mmes uten hjemmel i lov, jf.\u00a0Grunnloven \u00a7 96, forsterket gjennom\u00a0Grunnloven \u00a7 113, som sier at\u00a0\"Myndighetenes inngrep overfor den enkelte m\u00e5 ha grunnlag i lov.\".\nSkillet mellom\u00a0formell lov\u00a0og\u00a0materiell lov\u00a0har blitt stadig mer utvisket i Norge. Begrepet\u00a0forskrift\u00a0omfatter ikke bare vedtak som krever hjemmel i\u00a0formell lov, men ogs\u00e5 generelle bestemmelser om f.eks. rett til tilskudd som bygger p\u00e5 budsjettvedtak kommer med. P\u00e5 denne m\u00e5ten utvides anvendelsesomr\u00e5det for begrepet\u00a0lov\u00a0til \u00e5 gjelde alle offentlige vedtak av generell karakter som er bestemmende for rettigheter og plikter til private personer m.v. Dermed har vi tatt mange skritt n\u00e6rmere et lovsbegrep som omfatter mer enn\u00a0formell lov, noe som ogs\u00e5 er normalt i andre (komparative) stater.\nI Norge er det\u00a0Stortinget\u00a0som vedtar lover (lovgivende makt), mens domstolene med sin\u00a0d\u00f8mmende makt\u00a0har\u00a0pr\u00f8vingsrett, som vil si \u00e5 kontrollere om en lov eller vedtak er i overensstemmelse med\u00a0Grunnloven. Stortingets kompetanse til \u00e5 vedta lover er gitt i\u00a0Grunnloven \u00a7 75 bokstav a, mens domstolenes pr\u00f8vingsrett fremg\u00e5r av\u00a0Grunnloven \u00a7 89.\nN\u00e5r Stortinget ikke er samlet, kan Regjeringen vedta midlertidige lover p\u00e5 noen omr\u00e5der, jf. Grunnloven \u00a7 17. Det heter provisorisk anordning [Jusleksikon.no] "}],"skos:example":[{"@lang":"nb","@value":"Love og Anordninger m.v. for Aaret 1814. "},{"@lang":"nb","@value":"Kongeriget Norges Criminallov : af 20de August 1842. "}],"skos:narrower":["http:\/\/tematres.nb.no\/vocab\/skos104"],"skos:broader":["http:\/\/tematres.nb.no\/vocab\/skos438"],"skos:altLabel":[{"language":"nb","value":"Lover (s\u00e6rtrykk)"},{"language":"nb","value":"Lovsamlinger"},{"language":"nb","value":"S\u00e6rtrykk av lover"}]}