{"tema_id":"261","string":"Sagn","created":"2019-03-06 12:20:31","code":null,"modified":"2020-03-20 09:17:29","notes":[{"@type":"Definition note","@lang":"nb","@value":"Sagn (av det norr\u00f8ne verbet segja, \u00ab\u00e5 fortelle noe\u00bb, alts\u00e5 \u00absagn\u00bb som i \u00abutsagn\u00bb) er en kort, ofte enepisodisk, muntlig fortelling n\u00e6rt knyttet til folketroen. Sagnene er gjenfortalt (tradert) folkediktning. Fortellinger om fortellerens egne m\u00f8ter med det overnaturlige kalles memorat. Sagn forekommer i flere varianter og kan kategoriseres etter innhold i naturmytiske sagn, historiske sagn, opphavssagn og n\u00e5tidssagn eller moderne sagn. Sagnet forteller om krefter mennesket ikke kan kontrollere, og som det b\u00f8r passe seg for. I motsetning til eventyret, der helten seirer over motstanderen, ender sagnet stort sett med nederlag for hovedpersonen. Sagn skiller seg fra eventyr ved at fortellinger utgir seg for \u00e5 v\u00e6re sanne. Det betyr ikke at fortelleren n\u00f8dvendigvis tror p\u00e5 innholdet, men han m\u00e5 g\u00e5 god for det i fortellersituasjonen. Mens eventyr ikke er knyttet til bestemte steder og dertil foreg\u00e5r i en ubestemmelig tid, forsterkes sagnenes virkelighetstilknytning ved at begivenhetene ofte oppgis \u00e5 ha foreg\u00e5tt p\u00e5 et navngitt sted med navngitte personer. P\u00e5 denne m\u00e5ten underbygges fortellingens troverdighet. Ikke desto mindre finner vi ofte samme fortelling knyttet til mange forskjellige steder. Dette kaller vi vandresagn i motsetning til lokalsagn som bare finnes p\u00e5 ett sted [Wikipedia]. "},{"@type":"Example","@lang":"nb","@value":"Gebirgs-Sagen \/ Henrich Steffens. "},{"@type":"Example","@lang":"nb","@value":"Norske sagn. "}]}