{"tema_id":"2304","string":"Klagesanger","created":"2023-03-20 12:44:48","code":null,"notes":[{"@type":"Scope note","@lang":"nb","@value":"Brukes for tekster til klagesanger. "},{"@type":"Definition note","@lang":"nb","@value":"Lamento (italiensk \u00abklage\u00bb) er en klage- eller s\u00f8rgesang.Det tidligste kjente eksempelet p\u00e5 et lamentostykke er Lamento di Tristan fra 1200-tallet. Betegnelsen ble p\u00e5 1600- og 1700-tallet brukt om komposisjoner med spesifikke musikalske kjennetegn, som lamenti i operaer. Et av de mest kjente eksemplene er \u00abLamento d'Arianna\u00bb (\u00abAriadnes klage\u00bb) i Claudio Monteverdis opera L'Arianna (1608); et annet kroneksempel er samme komponists \u00abLamento della Ninfa\u00bb fra Madrigali Guerrieri et Amorosi (1638).\nTypiske musikalske kjennetegn for lamento-komposisjonene er diatonisk eller kromatisk fallende kvart-baserte tonerekker mellom toneartens grunn- og kvinttone (i a-moll for eksempel a\u2013g\u2013f\u2013e eller a\u2013gis\u2013g\u2013fis\u2013f\u2013e). Lamentobasser er ikke sjelden grunnlag for ostinate komposisjoner. Noen eksempler er Didos arie \u00abWhen I am laid\u00bb fra Henry Purcells Dido and Aeneas, Johann Sebastian Bachs, \u00abCrucifixus\u00bb fra Messe i h-moll BWV 232 og Wolfgang Amadeus Mozarts \u00abQui tollis peccata mundi\u00bb fra Messe i c-Moll KV 427.\nDet er helt fram til v\u00e5r tid blitt skrevet stykker som kan betegnes som lamenti eller som bare bygger p\u00e5 musikalsk materiale fra lamento-tradisjonen [Wikipedia]. "},{"@type":"Example","@lang":"nb","@value":"Lamentations fun\u00e9raires (Publications Langues'O 1996). "},{"@type":"Example","@lang":"nb","@value":"Planctus Magistrae Doloris : volgarizzamento in antico veronese (De Gruyter cop. 2013). "}]}