En alterbok er en liturgisk håndbok som presten bruker og som inneholder liturgien for gudstjeneste og kirkelig handlinger. Den eldste offisielle alterboken i den dansk-norske kirken etter reformasjonen ble utgitt av Peder Palladius (1556). Den inneholdt bibeltekstene til bruk i gudstjenesten, bønner (kollekter) til søndagene i kirkeåret og ritualer for dåp og ektevielse. I 1688 kom Hans Baggers alterbok, som gjaldt i Norge inntil alterboken av 1889. En revidert alterbok kom i 1920. Etter innføringen av en ny høymesseliturgi i 1977 ble det utgitt ny alterbok, Gudstjenestebok for Den norske kirke (1992).
 
Etter en omfattende gudstjenestereform ble det i 2011 innført ny ordning for hovedgudstjenesten i Den norske kirke, hvor det blant annet er gitt mulighet for større lokale variasjoner. Hver enkelt menighet skal ha en lokal grunnordning som grunnlag for gudstjenestelivet. I forbindelse med gudstjenestereformen ble Den norske kirkes gudstjenestebok 2011 utgitt. Seinere er det gjort endringer og justeringer av Den norske kirkes liturgier. I og med at variasjonsmulighetene for gudstjenestene er blitt større, er ordningen med en felles alterbok i realiteten avviklet [SNL].