{"@context":{"dc":"http:\/\/purl.org\/dc\/elements\/1.1\/","skos":"http:\/\/www.w3.org\/2004\/02\/skos\/core#","skos:broader":{"@type":"@id"},"skos:inScheme":{"@type":"@id"},"skos:related":{"@type":"@id"},"skos:narrower":{"@type":"@id"},"skos:hasTopConcept":{"@type":"@id"},"skos:topConceptOf":{"@type":"@id"}},"@id":"http:\/\/tematres.nb.no\/instrumenter\/skos237","@type":"skos:Concept","skos:prefLabel":{"@language":"nb","@value=":"Hardingfele"},"skos:inScheme":"http:\/\/tematres.nb.no\/instrumenter","dct:created":"2021-10-25 11:42:48","dct:modified":"2026-02-10 09:57:13","skos:definition":[{"@lang":"nb","@value":"Hardingfele er en norsk feletype som minner om den vanlige europeiske fiolinen. Den ble utformet i Hardanger p\u00e5 1600-tallet og ble etter hvert et av de viktigste instrumentene i norsk folkemusikk.\nHardingfela er som regel noe mindre enn den europeiske fiolinen. Den er mer hvelvet i formen, halsen er kortere og stolen flatere. I tillegg er hardingfela rikt utsmykket. B\u00e5de fiolinen og hardingfela har fire strenger som man spiller p\u00e5. Hardingfela har i tillegg flere understrenger som klinger med, selv om man ikke spiller direkte p\u00e5 dem. Understrengene l\u00f8per fritt under gripebrettet og blir satt i svingninger ved at man stryker p\u00e5 overstrengene (SNL, 09.12.2022) "}],"skos:broader":["http:\/\/tematres.nb.no\/instrumenter\/skos100"]}