{"@context":{"dc":"http:\/\/purl.org\/dc\/elements\/1.1\/","skos":"http:\/\/www.w3.org\/2004\/02\/skos\/core#","skos:broader":{"@type":"@id"},"skos:inScheme":{"@type":"@id"},"skos:related":{"@type":"@id"},"skos:narrower":{"@type":"@id"},"skos:hasTopConcept":{"@type":"@id"},"skos:topConceptOf":{"@type":"@id"}},"@id":"http:\/\/tematres.nb.no\/instrumenter\/skos129","@type":"skos:Concept","skos:prefLabel":{"@language":"nb","@value=":"Siter"},"skos:inScheme":"http:\/\/tematres.nb.no\/instrumenter","dct:created":"2021-10-25 11:42:47","dct:modified":"2026-02-10 09:51:53","skos:definition":[{"@lang":"nb","@value":"Siter er et folkelig knipseinstrument (klimpreinstrument) med r\u00f8tter i de europeiske gripebrettsiterne (scheitholt-instrumenter). Siteren ble videreutviklet i S\u00f8r-Tyskland og \u00d8sterrike i 1830-\u00e5rene, og ved midten av 1800-tallet vant den ogs\u00e5 innpass i europeiske borgerhjem.\n[...]\nOgs\u00e5 kjent som zither, sitar, cither\nI Norge ble akkord-siteren, som gjerne ble kalt harpeleik, sv\u00e6rt popul\u00e6r og ble b\u00e5de brukt i bedehusene til \u00e5 akkompagnere den kristne sangen, og som folkemusikkinstrument som ledsagelse til felesl\u00e5tter. I dag er siteren spesielt mye brukt som folkemusikkinstrument i omr\u00e5det rundt Alpene i Bayern og deler av \u00d8sterrike.\nSNL, 15.01.2026 "}],"skos:broader":["http:\/\/tematres.nb.no\/instrumenter\/skos133"],"skos:altLabel":[{"language":"nb","value":"Autoharpe"},{"language":"nb","value":"Citer"},{"language":"nb","value":"Cither"},{"language":"nb","value":"Harpeleik"},{"language":"nb","value":"Zither"}]}