Etter definisjonen kan posthornet berre frambringe dei naturlege overtonene. "Posthornsoloen" i Gustav Mahlers 3. symfoni er altså ikkje for posthorn i denne tydinga, fordi dette partiet krev eit instrument med tre ventilar.
Posthorn er et signalhorn som postførere i eldre tider brukte i postrutene. [...] De eldste posthornene hadde en rund bøyle mellom munnstykket og sjallstykket hvor lyden kom ut. Senere ble det mer vanlig med trompetlignede posthorn med én eller flere bøyler. Det er denne bøylen som er selve definisjonen på posthorn, og et kjennetegn for å skille posthorn fra bukkehorn eller drikkehorn som er uten bøyle.