Sprechgesang (tysk for Snakkesang) eller Sprechstimme (snakkestemme) er en sangteknikk basert på en mellomting mellom tale og sang. Siden slutten av 1800-tallet har det blitt brukt av en rekke klassiske komponister.
Resitativ (av italiensk recitare: «foredrag») er talenær sang (sang som minner om tale) brukt i operaer, kantater, messer og oratorier, som i ulike utforminger har vært i bruk siden ca. 1600. Opphavet ligger i monodi, en musikkform som ble utviklet i Italia i overgangen mellom renessansen og barokken. Utviklingen av resitativet er tett knyttet til generalbassen. Under framføringen av et resitativ kan sangeren i varierende grad deklamere teksten rytmisk fritt: seccoresitativet som bare akkompagneres av en basso continuo tillater den største rytmiske friheten, mens accompagnato-resitativet har orkesterstøtte, noe som fører til at den rytmiske friheten blir mindre. I operaformene seria og buffa drives handlingen framover under resitativene, mens ariene sjelden inneholder annet enn statiske betrakninger.
(SNL, 04.02.2026)